LINDESNES: – Vi var ute en liten tur og dro opp 33 fangstredskaper. Det var helt vilt, sier Glenn Ivar Tønnessen.
Han er en av dykkerne fra Søgne Dykkerklubb som lørdag tok med dykkerdrakten til Lillehavn i Lindesnes kommune for å rydde på havbunnen.
Formann Karl Klungland i dykkerklubben sier de kunne tatt opp mye mer, men at vær og bølger satte begrensninger.
– Utstyret kan ligge lenge, og fisker fortsatt like godt. Det var en fisker der som kjente igjen utstyr han hadde mistet for ti år siden, sier Klungland.
Stadig nye krabber, hummer og fisk finner veien inn i de såkalte spøkelsesteinene, men kommer seg ikke ut.
– I mange av teinene ligger det en haug av rester av krabbeskall. De fleste skotteteinene har fra 5 til 15 levende krabber, sier Klungland.
Del av prosjekt
Søgne Dykkerklubb er med på et prosjekt for å kartlegge problemet med forlatte fangstredskap i regi av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
– Vi tar opp fiskeredskapene, tar bilder og rapporterer hvert funn. For rapporteringen får vi penger fra Sparebankstiftelsen DNB.
Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen sa til Dagens Næringsliv at 14.500 teiner kan ha gått tapt bare i 2017.
Søgne Dykkerklubb rydder for det meste i skjærgården i Søgne, men dro til Lindesnes på invitasjon fra velforeningen i Lillehavn.
Ikke krav om råtnetråd på krabbeteiner
Det er nå krav om at hummerteinene må ha en såkalt råtnetråd av bomull som skal gå i oppløsning over tid. Dette kravet stilles derimot ikke til krabbeteiner, som har større fluktåpning.
– De fisker like godt som hummerteinene, så det burde absolutt vært samme krav til krabbeteinene, sier Klungland.
For å få opp redskapene søker dykkerne langs havbunnen. Når de finner en forlatt teine, fester de på en heveballong som løfter teina til overflaten. Der dras teina opp i båt.
– Vi har 10-15 stykker som aktivt er med på dette. Vi rydder stort sett rundt ti teiner på hver dykkertur, men det er nok å ta av, sier Klungland.
