En liten, gul dings ligger på dekket til 30-fotingen til Søgne Dykkerklubb, en splitter ny sak som skal settes inn i kampen mot søppelet på havbunnen.

Båtansvarlig i klubben, Steinar Monsen tar imot kompisene Arne Wathne og Terje Eik, byr på is og setter kursen ut mot skjærgården og spøkelsesteinene som venter der.

Kraftig plugg

Dykkerne har ivrig ryddet havbunnen utenfor Søgne i noen år nå. I fjor hentet dykkerne opp 17 vraka plastbåter og en haug med teiner. 40 kubikkmeter med søppel ble det i alt.

Steinar Monsen og dykkerkompisene hadde lenge snakket om at det hadde vært artig med en ROV, og det er altså dette vidunderet som ligger ute på dekket.

Det er en fjernstyrt undervannskost, en kraftig liten plugg, og i dag skal dykkerne vise hva den er god for.

• Les også: Dykkere vil hindre at flere torsker lider samme skjebne som denne

Litt juks

Steinar og Arne var riktig nok ute en tur dagen før for å være sikker på at vi skulle finne teiner på havbunnen.

– Vi har juksa litt, innrømmer Steinar. – Det ville vært flaut å ikke finne noe.

En av teinene ble sluppet ned i nærheten av der de fant en annen, og på kartet har de plottet av hvor de befinner seg.

Karene får den gule farkosten ut i sjøen. Den gir fra seg et lite prust og forsvinner nedover.

Forstyrrer lite

Steinar har tak om fjernkontrollen og prøver å få både bilde og kart opp på de to skjermene foran seg. Snart beveger vi oss langs havbunnen.

– Hiv ut hele den tynne kabelen, roper han ut til dekk.

Arne og Terje passer på at ingenting krøller seg eller setter seg fast i propellen.

På skjermen dukker det opp alger og fisk.

– Du ser den blir ikke mye nervøs, sier Steinar når kameraet fanger opp en av fiskene.

Kaffen ble satt over på veien ut på sjøen, så nå er det bare å kose seg.

Har blakket seg

De siste par årene har dykkerklubben plukket 600 tapte teiner og garnlenker i sjøområdene rundt Søgne og Mandal. De søkte penger hos Miljødirektoratet for å fortsette ryddearbeidet, og fikk 700.000 kroner.

Nå viser det seg at de ikke har lov til å bruke særlig mye av disse pengene på farkosten, så akkurat hvordan de skal få finansiert vidunderet svever i det blå.

Da de fikk beskjeden om at pengene ikke kunne brukes på en ROV, var den kjøpt for lenge siden.

– Vi fikk litt bakoversveis da, sier Steinar.

– Hvor mye kostet den?

– Det er litt flaut å si, svarer han og blir stille en liten stund.

Til slutt kommer det. Med aggregat, kartløsning og det hele havnet prisen på 850.000 kroner.

– Vi er blakke, fastslår Steinar. – Men det ordner seg sikkert.

– Han er en mann som alltid er positiv. Det må du få med, sier Terje.

Klubben satser på å kunne leie ut farkosten, så de får inn noen penger.

Mer søppel

ROV-en beveger seg langs en kant. Et typisk sted der teiner forsvinner utfor og blir til spøkelser som skaper lidelse for fisk og skalldyr.

På kartet tegnes farkostens bevegelser seg opp. Slik kan de markere gps-posisjon på hvor det finnes rusk og rask som bør opp.

Arne får også prøve seg ved spakene. Han krasjer i en stein ved første forsøk, men såpass tåler den.

– Det er en del strøm der nede. Det blir forferdelig tungt motstrøms, slår han fast.

ROV-en går djupere og djupere, her er det bratt og skrått.

Så finner vi en teine, en helt annen enn de som gutta hadde sett seg ut dagen før. Ingen fare for ikke å finne skrot her, altså.

To i ett

Arne begynner å manøvrere slik at kloa fester seg i teina og den kan fraktes opp til overflaten.

– Kjør mot med full fart, oppfordrer Steinar.

På et par forsøk er taket godt nok, og det som en gang var fiskeredskap kan tas opp som søppel.

To teiner som henger fast i hverandre kommer opp til overflaten. I en er det en torsk og en krabbe, i den andre bare krabber.

– Dette viser at det er viktig å få det opp, sier Arne.

– Det er jo bare toppen av isfjellet, mener Terje.

Jeg fant, jeg fant

En båt kommer tøffende forbi. I den står Ragnar Olsen. Han er fisker på blad A, og lurer på om det ikke er hans krabbeteiner de har funnet. Han har nemlig hørt at de var utpå.

– Jammen, der er de, sier han når han får øye på fangsten på dekk.

Han var fortvilet over å miste teinene og har sokna etter dem med dregg uten hell.

– Det er ikke noen god følelse når man ikke finner dem. Jeg jobber i skjærgårdstjenesten og kjenner til spøkelsesfiske, sier han.

Olsen får lempet teinene om bord i båten og lurer på om ikke klubben vil ha noe for jobben.

– Dere skal nå i alle fall få en flaske for dette, roper han før han vinker og forsvinner.

Mange timer

Arne og Steinar har sittet mange timer sammen og forsket på hvor et båtvrak kan finnes. Drukket litervis med kaffe, sett på skjermer, lest dokumenter. 20 år brukte de to dykkerne på å lokalisere en minesveiper fra krigen.

I dag jakter de stadig mer på søppel. Det føles nyttig.

– For oss som dykkerklubb er dette blitt til noe meningsfullt. Det tar ikke mye ekstratid å plukke med seg søppelet, sier Steinar.

Godt å få det opp

Hvor mange teiner som mistes i løpet av et år og blir liggende og fiske på havbunnen, er uvisst. Havforskerne på stasjonen i Flødevigen har satt et anslag på 400.

Ordentlige teiner kan gjerne stå og fiske i ti år.

– Det er godt å få det opp. Jeg er glad i sjøen og har dykket siden jeg var ung. Jeg synes det skal bli noe igjen til ungene våre, sier Steinar.

Finner de eieren, kontakter de dem. Noen av teinene kan fortsatt brukes. Alt står på kaia i Søgne en stund så folk kan plukke dem med seg før de eventuelt må kasseres.

Fangsten ble kanskje ikke all verdens denne dagen, men de har i alle fall gjort én teineeier glad og har resten av livet å rydde havbunnen på.