SØGNE: – Vi reiser sjeldent ut på dykketur kun for å rydde, men vi kommer likevel alltid over spøkelsesredskaper som vi plukker med oss, sier Steinar Monsen i Søgne Dykkerklubb.
Åtte millioner tonn plast dumpes i havet hvert år, ifølge en rapport fra World Economic Forum. Majoriteten stammer fra landbaserte kilder. Data fra strandryddeaksjoner viser imidlertid at fiskere, både kommersielle og fritidsfiskere, er en sterk bidragsyter da de står for 37 prosent av avfallet på norske strender.
Derfor har dykkere over hele landet det siste året deltatt i en nasjonal aksjon for å få kartlagt og ryddet havbunnen for spøkelsesredskaper.
– Vi har kartlagt alt vi har ryddet, og siden desember 2015 har vi funnet over 600 tapte redskaper. Det meste stammer fra hobbyfiskere, hvorav hummerfiskeredskaper er det største problemet, sier Monsen.
– Kan ikke ha det sånn
Ifølge en forskningsrapport utført ved NTNU går det tapt over 33.000 garn i europeiske farvann hvert år. Anslag viser at over 100.000 sjøpattedyr, en million sjøfugl og et ukjent antall fisk dør årlig som følge av marin forsøpling, skal vi tro FNs miljøprogram.
– Fisk og dyr kan krype inn og sette seg fast i over ti år etter redskapene ble mistet. Det er en tragedie for dyrelivet i havet, og som dykkere kan vi ikke bare se på at det er sånn, sier Monsen videre.
Derfor har Søgne dykkerklubb besluttet å trappe opp ryddeaksjonen.
– Vi har i lenger tid søkt om midler til å kjøpe en miniubåt som kan gjøre det lettere å kartlegge søppel på havbunnen. Nå er vi endelig klar for å kjøpe den, og tror den kan gjøre en stor forskjell for ryddeaksjonen, sier Monsen videre.
Miniubåten «Videoray ROV» koster 830.000 kroner og finansieres av fylkeskommunen, kommunen, Grønt punkt, Miljøverndepartementet og flere private aktører i Søgne. Ubåten er utstyrt med posisjoneringsutstyr, kartsystem, filmkamera og en klo som kan plukke opp lettere fiskeredskaper.
Fiskere rydder etter fiskere
Den statlige prøveordningen «Fishing for litter» har de siste årene gjort det mulig for fiskere å gratis levere avfallet de samler opp ved etablerte mottak.
Denne ordningen har regjeringen så langt ikke tilbudt på Sørlandet, noe som medførte at Kristiansand Havn for ett år siden etablerte et gratis mottak på Flekkerøy.
– Tidligere kostet det fiskerne å levere fra seg avfallet de fikk i garnet, og mye ble derfor kastet tilbake i sjøen, sier assisterende havnedirektør ved Kristiansand Havn, Thomas Granfeldt.
En av dem som benytter seg av ordningen er rekefiskeren Thor Gunnar Martinsen fra Flekkerøy.
– Før var tankegangen at det som synker er usynlig, men miljø har heldigvis fått større fokus blant fiskere. Det er viktig å feie for egen dør, så det jeg får i trålen tar jeg med meg opp på land, sier han.
Ingen gebyrer
Men fiskere er ikke den eneste maritime kilden som forsøpler. Shipping- og offshorebransjen bidrar også med last på avveie. Ifølge World Shipping Council går rundt 1700 containere tapt i internasjonale hav hvert år.
– Det er bra at de har et etablert mottak på land for å motiverer til opprydding, for vi får like mye søppel i garnet fra shipping og land, som fra vår egen virksomhet, sier Martinsen videre.
De siste årene har ingen skip i norsk farvann fått gebyr fra Sjøfartsdirektoratet for forsøpling. Det er vanskelig å finne ut hvem som er ansvarlig for avfall i havet.
Søgne Dykkerklubb 